Av Tittan i Skyggelandet Jeg prøver vanligvis å ikke være særlig politisk på Skyggelandet, men det er Pride-måned, og Pride startet som et opprør, så her kommer det. Det morsomme er at dette egentlig ikke er et innlegg om Pride. Ikke først og fremst. Det er et innlegg om mennesker. Før jeg fortsetter, vil jeg gjøre én ting helt klar. Hvis du er religiøs, har jeg absolutt ingenting imot det. Faktisk har jeg stor respekt for mennesker som bruker troen sin som et verktøy for å bli litt snillere, litt mer medmenneskelige og litt mer forståelsesfulle enn de var i går. Verden trenger flere slike mennesker. Jeg har møtt mange troende mennesker som inspirerer meg nettopp fordi de møter andre med varme, nysgjerrighet og omtanke. Dette er derfor ikke et innlegg om religion. Det er et innlegg om hva som skjer når vi slutter å se mennesker som mennesker. Hjembyen min er full av Pride-flagg akkurat nå. De henger fra rådhuset, fra skoler, fra universitetet, fra butikker og bedrifter, fra balkonger o

Del tre av dagboka fra skyggelandets besøk på Kinkferansen. Det er så deilig å våkne opp etter fest i BDSM-miljøet - for man våkner aldri opp og er bakrus. Noen er kanskje litt såre på baken og har vondt for å sitte på de relativt harde stolene utover dagen, men bakrus slipper vi altså! I dag hadde vi et panel i studio som snakket om kinkfoto. Hva er det en fotograf må tenke på og hva skal modellen være sikker på før man går i gang med å fotografere? Denne episoden kommer etterhvert ut og du kan lytte til den der du vanligvis hører på oss. En spennende prat for både deg bak og foran kamera. Litt ute på formiddagen går det opp for meg og Cathy, at vi jo selvfølgelig også har den samme lange kjøreturen hjem, som det vi hadde hit. Det føles litt uoverkommelig, men hvem kan vel klage på å få sitte 13 timer i bil sammen med vakre Cathy? Det er det som automatisk blir fokus; hvor heldig jeg er. Det beste med Cathy er at hun er like vakker på innsiden som på utsiden og en flott samtalepartner

Shibari er japansk bindingsteknikk og kan brukes på mange ulike måter, som vi får høre i denne episoden. Over alt i verden dukker det stadig opp nye, dyktige “riggere” som de heter - de som knytter. Noen byer er også så heldige at de har egne shibari-studioer. Det har vi også nå fått i Trondheim! Hvor kult er ikke det? Vi i skyggelandet måtte selvfølgelig invitere grunnleggeren av Trondheim shibaristudio - “På kanten” inn til oss i studio! Gi det gjerne en lytt, kanskje finner du en ny hobby som du kan ta med deg inn i 2026? Esra er engasjert og har mange års erfaring med shibari. Jeg måtte selvfølgelig ta turen på grunnkurset som de har. Det var både nyttig og gøy. Ikke så vanskelig å lære seg om man kanskje skulle tro, mye takket være den dyktige instruktøren. Jeg må innrømme at det hadde kanskje ikke gått så lett om jeg hadde sittet å knotet med tau med kun youtube til hjelp. Anbefaler også å gå inn på instagram og snoke litt rundt der! Det er masse fine bilder og videoer som man ka

Lørdag: I dag er det flere mennesker i lokalene. Og jeg vil tro at de alle er kinkstere, eller iallfall nysgjerrige. Det er mange foredragsholdere her som skal snakke om ulike ting, det er nesten umulig å velge fra programmet. Her er det altså noe for enhver. Enten du vil ta et dypdykk inn i psykologien bak BDSM, prøve det mer praktisk med en impact workshop eller teste ut shibari. Det var foredrag om det mellommenneskelige og relasjonelle som kommer av slike dynamikker og folk som deler raust av historien sin. Jeg blir mektig imponert og får stor respekt for all kunnskapen og erfaringen disse menneskene har. Her er det masse å lære! Flere workshops og foredrag går samtidig og ja, man må jo bare velge? Det er altså noe for alle her, uansett nivå eller interesse. Det er forresten ikke bare foredragsholderene som har mye kunnskap. De fleste andre her har interessante og lærerike samtaler rundt om i gangene og i lunsjen. Møtet mellom likesinnede er verdifullt. Vi møter nok mange flere lik

Vi kjørte gjennom den tykkeste tåka jeg har kjørt i noen sinne over fjellet. Kjørte så sakte og jeg hadde ikke sikt til mer enn mellom en og en brøytestikke. Takk og pris for den trygge hvitstripen langs veien. En fast grense å forholde seg til. En trygg markering som sier «hit, men ikke lenger». Uten den hadde jeg ikke turt å kjøre. Så slår det meg, er det ikke litt sånn med alt? Både i mellommenneskelige relasjoner generelt, men kanskje spesielt i kink og andre relasjoner som ikke er helt A4, at vi har godt av tydelige grenser. Jeg opplever at i BDSM- og kinkmiljøet er de flinke til å tegne opp den hvite stripen langs yttergrensene. Dette gjør vi nok fordi vi vet at det er viktig. Både for å holde oss innenfor egne og andres grenser, og kanskje spesielt siden vi vet at noe av det vi driver med tar oss med inn i tåkeland. Det er ikke alltid vi ser helt klart. Ikke alltid vi vet hvor vi skal, men vi prøver oss frem - i lav fart. Holder oss til hvitstripa og ser hvor veien tar oss. Så m

Hva om det mest sexy med swinging ikke er sexen – men ærligheten? For bak mytene om nøkkelboller og partnerbytte finnes et miljø preget av samtykke, åpenhet og relasjonell nysgjerrighet. Av Emine Hammer (pseudonym), skribent De fleste har et bilde i hodet når de hører ordet swinger. Kanskje et stereotypisk ektepar i femtiårene, solbrune kropper i leopardmønstret undertøy og et glass rødvin i hånda. Kanskje tenker du nøkkelboller, boblebad og litt for åpne skjorter. Kanskje en dose kleinhet. Men hva om jeg sa: Swingere finnes i alle aldre. Jeg har selv møtt mange ulike mennesker i miljøet. Ikke bare én type, men et tverrsnitt av samfunnet: professorer, forretningsfolk, toppidrettsutøvere og kjendiser. Lærere, sykepleiere, ingeniører og butikksjefer. De har barn, naboer, venner – og lever tilsynelatende vanlige liv. Det eneste uvanlige, er at de har valgt en kjærlighetsform som bryter med normen. Og det gjør dem verken mindre normale eller mindre lykkelige – snarere tvert imot. En metast