En tid tilbake var det en lytter som tok kontakt med oss i skyggelandet, og ville gjerne belyse et tema han skulle ønske det ble snakket mer om. 
På grunn av usikkerhet og frykt for hvordan dette vil bli tatt imot, har han valgt å være anonym. Siden det er et ganske personlig tema, skal man ha forståelse for det.
Samtidig står det respekt av at han ønsker å snakke om sin fetisj og belyse dette.
Det er en stor andel av befolkningen som har en fetisj – men fåtallet snakker åpent om det. Det er ikke problematisk i seg selv, men kanskje føler mange seg alene om å ha den fetisjen man har?
Kanskje er det vanskelig å finne god informasjon og finne plasser man kan spørre om råd? Det blir også utfordrende å finne likesinnede, om ingen prater om det. Derfor er det viktig at vi fortsetter den jobben vi gjør med å snakke mer om det. Det er han jeg har intervjuet her med på å gjøre, selv om han ikke står frem med navn.

Vi håper at dette intervjuet vil være med på å belyse tema kile-fetisj.
Har du spørsmål er du hjertelig velkommen til å sende det inn til oss her i skyggelandet – eller ta direkte kontakt med vår sexolog på www.marthesingstad.no.


“Kilefetisj er som en flørt mellom latter og lyst. For noen er det å kile eller bli kilt – en pirrende lek som blander sanselighet, kontroll og fnis. Det handler ikke bare om tøysete killing, men også om nærhet, nysgjerrighet og deilig dynamikk.”
 - Marthe, sexolog i skyggelandet

 

 

 Jeg rigget meg til med kaffekoppen foran PC skjermen, klar for intervju via video. Dette har de fleste av oss blitt gode på under Covid-pandemien, vil jeg tro? Det er jo både praktisk og effektivt – ingen behov for å reise noe sted! Intervjuobjektet bor ikke i nærheten, så jeg er glad for muligheten til å gjøre det elektronisk.
Det ringer bare én gang før han svarer i andre enden. Et smilende fjes dukker opp på skjermen. Han har ventet på at jeg skulle ringe. Han sitter i bilen sin for anledningen, det passet liksom ikke å ha dette intervjuet inne på hytta sammen med hele familien. Det kan jeg godt forstå, for det vi skal snakke om i dag er personlig. Ikke noe man snakker om i lunsjen på jobb. Det er kanskje ikke meningen heller at vi skal komme dit at vi snakker om alt med alle. Men, det er viktig at vi våger å være åpne om ting på de arenaene det passer seg.
For mange er dette med seksualitet, legning og fetisj en viktig del av livet – samtidig som det er noe av det vi skammer oss mest over og synes er flaut å snakke om.
Vi småprater litt, sånn for å fjerne noe av den nervøse stemningen som ligger der. Men så, må vi nesten komme til tema vi jo er her for å snakke om.


Først må du forklare meg hva det innebærer å ha en kile-fetisj, for det helt nytt for meg.

Det handler hovedsakelig om at man tenner på killing. Enten ved å bli kilt eller kile andre.
Det er mange forskjellige varianter innenfor kilefetisj. Det kan gå fra litt roligere til mer ekstremt.


 - Hva legger du i mer ekstremt?:
Mer ekstremt kan være at man er bundet fast, for eksempel med hendene over hodet og at man blir kilt i opptil en time. Det kan oppleves ganske ekstremt. Det er jo tortur, men det er jo det som er greia.

Når du sier at det er en del av greia at det er tortur, da lurer jeg på om du liker andre typer smerte?:
Nei det gjør jeg ikke. Det startet med at jeg likte å kile andre. Men bondage er blitt en viktig del. Så det er kun kile-tortur og ingen annen form for smertepåføring. Men man må også her, tenkte på sikkerhetsord, pauser og sjekke inn på den man leker med. I de aller fleste tilfeller så vil bondage være involvert. Altså at man blir bundet fast og kilt. Da fungerer det akkurat som BDSM bare at man bytter ut smerte med killing.

Her har man en som er Dominant og en submissive. I en slik situasjon handler det om å torturere den submissive mest mulig med kun killing. Kile vedkommende der hen er mest kilen. Da vil føtter, lår, mage, siden og under armene være de mest vanlige stedene å kile noen.

Du beskriver det som en form for bdsm, tror du det er det for alle?: Nei det tror jeg ikke. Jeg så ikke på det som BDSM selv heller i starten. BDSM handlet mer om andre ting trodde jeg. Men så ble det klart for meg at det handlet om underkastelse, Dominans, smerte og bondage - så ja, det er jo BDSM?

 

Ja, det vil jeg si. Mange av prinsippene er jo de samme.
Det er jo mange av hovedelementene i en BDSM relasjon du nevner der.

-Synes du det er “smerte-fult” å bli kilt?: Ja, eller det er ikke smertefullt. Men det er en form for smerte. Man spenner kroppen veldig. Det er intenst, men det er jo derfor jeg liker det. Spesielt når jeg er bundet. Da blir det en mer intens opplevelse.
Jeg opplever at det er lettere å få folk til å kile meg, enn å få de til å bli kilt. For liker de ikke å bli kilt - så liker de det ikke. Men da er det lettere at de kan gjør det for meg. Så det har jeg fått bedre respons på.
Er du Dominant og liker bondage, så tror jeg ikke det er så lang vei å gå fra det – til å binde noen å kile dem. Men er du submissive og liker bondage så er det kanskje større terskel for å kile andre.

-Handler kilefetisj om Dominans og underkastelse for deg, eller kan det være en ting du liker helt uten denne maktforskyvningen?: Det er nok blitt sånn etter hvert, at det handler om denne maktforskyvningen for meg. Men i starten var det nok selve killingen og bondage.

 

Hvordan startet det for deg?

Når fant du det ut?

 Hvordan det startet og hvordan når jeg fant ut av det, går litt under det samme. Det var når jeg var 12-13 år at jeg begynte å se på kilevideoer på Youtube fremfor vanlig porno som kanskje andre jevnaldre gutter gjorde.

-Var disse kile-videoene av en seksuell karakter?: Det var nok mer uskyldig. At det kun var killing og ikke noe seksuelt over det.

 Jeg har nok hatt sansen for killing lenge, men uten å vite at det var en fetisj. Jeg har helt siden jeg var barn og likt å se folk bli kilt i tegneserier eller å se folk bli kilt i virkeligheten. Men jeg skjønte at det var en fetisj når det var kilevideoer som tente meg og ikke vanlige porno.

-Det er jo veldig fint å oppdage det på den måten, at man kan se på det i en tegneserie og oppdage at man liker noe såpass godt. Tror du det er mange som oppdager sin fetisj på den måten?: Det er nok litt sånn at når man blir eldre, så skjønner man at de andre ikke ser på det samme som deg, men hvor og når starter det? Det lurer jeg også på, hvordan starter en fetisj?
- det er nok mange som oppdager ting på tegneserier osv. Man tuller jo ofte med ting på den måten. Det var jo folk som ble bundet fast og kilt på tegneserier husker jeg. Man blir kanskje ikke påvirket av det, men man oppdager ting fordi man leter etter det.
Jeg husker at jeg spilte Sims, og da fikk jeg karakterene til å kile hverandre. Da var jeg 11år. Så det var ikke noe seksuelt, men jeg oppsøkte det og likte det.

- For barn handler jo dette ofte ikke om noe seksuelt, på den samme måten som vi voksne tenker på seksualitet. Men kan du fortelle litt mer om hva som skjedde i deg når du så killing i tegneserier?:

Det ble jo litt høy puls, men det er vanskelig å forklare. Jeg merket at jeg ble veldig interessert i det og hjertet slo hard. Litt samme følelsen man fikk når man snakket med en jente man likte godt. Kribling i kroppen.

Har det vært noen utfordringer med å ha denne type fetisj?
Utfordringer med det er jo når man skal møte noen. Det er ikke så enkelt å vær åpen om det med nye folk. Det gjør seksuelle møter i tenårene og voksenlivet ekstremt annerledes. Gjør vel kanskje til at man har vært mer reservert i en dating-fase. Noe som gjør ting mer utfordrende.

Synes du det har vært vanskelig å si til en du dater at du har denne fetisjen?:
Ja. Det er vanskelig. Det har det alltid vært, for det er litt kleint. I studietiden var det veldig kleint og jeg valgte å ikke si det. Jeg måtte ha vært sammen med en person lenge for å kunne si det. Det angrer jeg litt på. Jeg tror nok dating og sex-livet mitt hadde vært veldig annerledes i slutten av tenårene / tidlig tyveårene om jeg hadde vært mer åpen. Men jeg turte ikke. Jeg tenker noen ganger at det hadde vært enklere å kun ha “vanlige” interesser. Det hadde gjort dating mye enklere. Men det hadde jo også vært enklere for meg å bare være åpen. Men så er man redd for å bli dømt. Så jeg brukte lang tid på å fortelle. Ofte så døde ting ut, kanskje fordi jeg ikke var åpen. Det føler jeg det er mange som har en litt andreledes seksualitet kjenner på.

Hvordan skal vi få dette til å være mindre flaut?:
Nei si det. Det blir jo litt som dere gjør i skyggelandet, snakke mer om det og at det ikke blir til en stor greie. Være åpen og ærlig om det. At man normaliserer det og at man har informasjon, slik at folk ikke blir dømmende. Det er jo med å hjelpe det dere gjør, fordi dere er innom det meste av ting. Det gjelder jo mange ting i livet, at det gjelder å være åpen og ikke dømmer. Men det er lettere å si når man er 32år og ikke så lett når man er 17år.
Jeg er ikke nødvendigvis åpen med venner, men jeg hadde heller ikke hatt intervju med deg for 3 år siden for å si det sånn.

Så det handler om å bli trygg i seg selv?
Ja. Men når jeg snakker med likesinnede er jeg ikke redd for å være åpen. Så det handler om frykten for å bli stemplet som rar tror jeg.

Hadde det vært aktuelt for deg å leve uten?:
Nei, det tror jeg ikke. Det hadde vært et veldig dårlig sexliv for meg iallfall. Det er en såpass stor del av sexlivet mitt. Det hadde blitt veldig redusert uten, og det tror jeg ikke det er helt heldig.

Hvor stor plass tenker du at en fetisj skal få lov til å ta i en dating fase?
I starten tar det ikke så stor plass. Jeg starter ikke samtalen med det. Så starter jeg gjerne i det små. Så bygger på det litt etter litt. Starter forsiktig å så jobber man seg opp til å prøve det mer og mer.

Har du noen opplevelser med å bli møtt på en negativ måte?:
Nei, for når jeg har tatt det opp har det vært såpass langt ut i forholdet/relasjonen. Det har tatt opp til et halvt år før jeg sa noe om det. Så når jeg først kom til det stadiet at jeg sa det, var det ikke “rom for avslag”. Jeg har vært såpass reservert på det, så jeg har ikke sagt det til folk jeg ikke kjenner. Jeg har vært på Nonna (BDSM-klubb i Oslo), men der er det bare likesinnede – da har jeg ingen problem med å si det, til folk i miljøet, og det hjelper.
Ja, man føler kanskje på at det blir en normalitet i det når man er i et slikt miljø.

Det er kanskje viktig for mange at det finnes et miljø?
Ja, det er ekstremt viktig. Det er ekstremt viktig at vi tar kampen for å normalisere det. De var tøffe de som stod i kampen i 2005 når BDSM var en psykisk sykdom fortsatt. Det kunne ikke ha vært lett. Og det er som du sier, de som har jobbet for å normalisere homofili, har gjort en bra jobb med PRIDE osv. Så dukket BDSM opp under der. Nå er mer normalt og flere programmer og podcaster dette tema - så det er bra. Det har jo kommet de siste årene. Det er ikke lenge siden det var veldig skjult. Så det er bra det blir mer åpent.
Man blir jo veldig alene om man tror at man er den ensete. Da tror man jo at det er noe som feiler en. Men det er jo ikke noe galt med en!

 

Hva får du ut av å bli kilt?

Det jeg får ut av det, er jo at det tenner meg. Både det å kile eller kile andre. Ingenting som er i nærheten av like pirrende.

-Så spennende.

 

Hva gir det partneren din?

For min partner så liker hun den dominere delen. Hun kan like sub-delen, men hun er litt for kilen til at jeg kan ha 30 minutter med kiling og bondage. Så det blir mer 1-3 min.

 Men det er noe hun gjør for min del, og dermed gjør vi det av og til før sex. Men da er det ofte jeg som blir kilt
- Så dette fungerer som et slags forspill?:
Ja, det er jo det det er for oss. Det blir som en lek der man kiler hverandre og det er et forspill. Men jeg har jo også lyst til å ha kiling i en time, da blir det mer en “session” enn et forspill. Jeg har faktisk avtalt sessions med noen, der jeg kun blir kilt. Da blir det ikke noe “mer “enn kiling, altså ikke noe seksuelt. Jeg får ikke orgasme av å bli kilt, men det gir en tilfredstillelse. Men om en person som ikke tenner på å bli kilt blir det, så blir det ikke et forspill kanskje. Men for meg er det det.
Hva tenker du er fordelene med å sette av ja, som du sier, 30 minutter til forspill?:
Det blir jo en mer intens opplevelse. De fleste som har prøvd bondage synes det er fint og bringer jo frem en lekenhet. Gjør til at sexen etterpå blir mer intens. Det bringer oss også nærmere hverandre vil jeg si, det å sette av tid til lek. For min del så er jeg helt i meg selv og er veldig til stede. Så det bringer oss nærmere å ha en slik opplevelse sammen.


Er det noe du vil formidle til de som er nysgjerrige eller kjenner på det samme?

De som er nysgjerrige på kilefetisj, burde helt klart prøve det ut. Har man sikkerhetsord og en partner man stoler på, så trenger det ikke å være så farlig. Og jeg tror mange ville synes det var gøy. Hvert fall det å kile noen.

- Så gøy. Ja for dette er vel en fetisj med betraktelig mindre risikoer enn for eksempel kvening og impactplay? Det er ikke så mye som kan gå virkelig galt med dette?:
Nei, det er ikke så mye risiko. Men man merker at om man er anspent og er fastbundet så kan man føle seg svimmel og miste litt blodsirkulasjon. Men så lenge man har et sikkerhetsord og man kan si det, så blir det ikke de farlige situasjonene. Så lenge man kan si at man trenger pause, er det trygt.

- Jeg vil også anbefale de å melde seg inn i kilefetisj Norway på fetlife. Der er vi vel 140+ medlemmer. Det er andre steder man kan oppsøke folk i miljøet som f. eks Tickling Media Forum (men her opplever jeg at ikke det er så mange norsk som benytter). Eller Tkl map, der folk med kilefetisj lokaliserer seg på verdenskartet, også kan man ta kontakt med folk (men også dette er det ikke så mange som bruker). Fetlife er nok det beste.
- Så kult at det finnes flere forum der man kan møte likesinnede.
- Fortell mer om fetlife, hva er din erfaring?:
Det er jo en facebook for kink. Det er en veldig bra side og man kan søke opp alt av fetisjer og grupper i alt av land. Det er enkelt å komme i kontakt med folk der, så jeg vil anbefale alle som har en fetisj å lage seg bruker der. Der kan man velge å være så åpen eller anonym som man vil. Det er veldig mange medlemmer der, så det er hovedplattformen til kinkmiljøet vil jeg si. Man får også opp diverse arrangementer i alle land.
Kult, da kan man kanskje finne noe i nærheten av der man er om man vil oppsøke et arrangement eller noe.

 

Du har jo snakket litt om det allerede. Men du er ikke åpen om din fetisj, hvorfor ikke?

Jeg er ikke åpen om det og det er rett og slett fordi jeg er litt privat innenfor slike ting. I tillegg så er jeg også redd for å bli dømt.

- Det at man er privat med hva man liker “på soverommet” er jo veldig vanlig. Tenker du at det er fint at det er sånn, eller ønsker du deg mer åpenhet?
Hvorfor/hvorfor ikke?:

- Jo mer åpenhet jo bedre, men innenfor rimelighetens grenser. Jeg trenger ikke vite hva alle gjør på soverommet. Men det er fint med åpenhet om at det finnes noe mer enn det “normale”. Det hadde hjulpet mange tror jeg. Der tror jeg podcasten deres er med på å hjelpe til større åpenhet.

- Når du sier at du er redd for å bli dømt, hva tenker du på da?

- Det er veldig lite info på norsk. Det er masse kile-videoer på nett, men det er lite intervjuer og info. Det er kanskje ikke en så stor fetisj?

Da blir det kanskje til at folk dømmer deg, siden de ikke vet så mye om det.

 

- Til slutt vil jeg takke for at du stiller til intervju, til tross for at du ikke ønsker å være helt åpen med fult navn. Men du tenker at det er viktig å få ut mer informasjon om tema? Ja der fint å være åpen!

Det å være åpen om sine fetisjer og fantasier kan være vanskelig. Det kan være vanskelig nok å innrømme det ovenfor seg selv og ikke minst partner. Kanskje føler man på usikkerheten «Hvordan jeg møtt?» og kanskje er ikke fetisjen eller fantasien som du ser for deg heller?

Det er fint å lese om andre som har utforsket fantasien og på den måten funnet ut hva de liker. Det er ofte den beste måten å finne ut slike ting på, prøve å feile. Om du utforsker alene, så husk å ta vare på deg selv og skjekk jevning inn på egne grenser. Utforsker du sammen med en partner så husk at god kommunikasjon er nøkkelen. Respekter hverandres grenser, ikke press noen til å gjøre noe de ikke vil. Det er viktig at man prøver å gjøre det så greit som mulig for alle parter og at man snakker om det i etterkant. Alle tråkker vi feil noen ganger og det er en del av prosessen. Det er slik vi blir bedre.

 

Husk at det å leke seg med fantasier og fetisjer skal være gøy og lystbetont.

 

Kos dere med leken og nyt hverandre!