Del tre av dagboka fra skyggelandets besøk på Kinkferansen.

Det er så deilig å våkne opp etter fest i BDSM-miljøet - for man våkner aldri opp og er bakrus. Noen er kanskje litt såre på baken og har vondt for å sitte på de relativt harde stolene utover dagen, men bakrus slipper vi altså!

I dag hadde vi et panel i studio som snakket om kinkfoto. Hva er det en fotograf må tenke på og hva skal modellen være sikker på før man går i gang med å fotografere? Denne episoden kommer etterhvert ut og du kan lytte til den der du vanligvis hører på oss. En spennende prat for både deg bak og foran kamera. 

Litt ute på formiddagen går det opp for meg og Cathy, at vi jo selvfølgelig også har den samme lange kjøreturen hjem, som det vi hadde hit.
Det føles litt uoverkommelig, men hvem kan vel klage på å få sitte 13 timer i bil sammen med vakre Cathy? Det er det som automatisk blir fokus; hvor heldig jeg er.
Det beste med Cathy er at hun er like vakker på innsiden som på utsiden og en flott samtalepartner. Et naturtalent vi har til programleder der altså, for det er skummelt lett å åpne seg til henne!
Så til alle fremtidige gjester - dere er advart. 
I løpet av alle de timene i bil ble det mange samtaler og jeg skulle gjerne delt de alle med dere. Vi snakket om en del vanskelige ting, mye som er gøy og vi hadde en del gode refleksjoner. Disse tror jeg flere hadde hatt nytte av å lese / høre. Det å reflektere sammen med noen, om store og små ting er for meg veldig fint. Noen små glimt fikk dere kanskje på snapchat, for de av dere som følger oss der.
Det er vanskelig å velge en ting å trekke frem, men for å fortsette metaforen om tåken - så må jeg dele denne med dere:


Vi kjørte over samme fjellovergang på tur hjem igjen. Det samme fjellet som var så badet i tykk tåke på tur nedover, at jeg ikke skjønte at vi var på et fjell en gang. På turen hjem, var vi   spent på hva som møtte oss. Det var heldigvis ingen tåke, det var det ikke. 

Men det som møtte oss, var kanskje verre enn tåke. Denne kvelden var det stjerneklart og fullmåne - man kunne se alt. Fjellet hadde et lett dryss av nysnø og utsikten var enorm. For et vakkert fjell  - OG FOR NOEN BRATTE SKRÅNINGER,   FÅ METER FRA VEIEN!


Hadde jeg vist at det var slik grøftene var over denne strekningen, hadde jeg aldri i livet turt å kjøre der i så tykk tåke. For altså to mil kjørte jeg over Valdresfløya. Siden samtykke har vært det store tema i helgen tullet jeg med det til Cathy at jeg hadde aldri i livet samtykket til å ta den risikoen med å kjøre over der i så tykk tåke om jeg hadde visst om risikoen. om jeg hadde vist om hvor galt det kunne ha gått om jeg havnet over hvitstripa, hadde jeg ikke tatt sjansen. Dette er overførbart til BDSM og samtykke generelt. Man kan ikke helt sikkert vite hva man samtykker til fordi man ikke alltid vet om risikoene. Derfor må man ta de vurderingene man kan der og da og gjøre det beste ut av det. 


For å oppsummere disse dagene vil jeg bruke disse ordene: Sosialt, lærerikt, gøy og viktig.

Ja, for kunnskap er viktig - spesielt når man gjør ting som beveger seg mot ytterkantene. Mot autovernet om du vil.


Om du får muligheten til å dra på Kinkferansen i 2026 så vil jeg varmt anbefale det. Her har alle noe å lære!


Takk til Smil Norge og SM Bergen for et flott arrangement!

[ Les mer som Smil Norge og SM Bergen her: Politisk plattform – SMil Norge . SM Bergen finner dere mer om på fetlife.com under profilen InfoSMB ]

Se også del 1 og del 2