Vi kjørte gjennom den tykkeste tåka jeg har kjørt i noen sinne over fjellet. Kjørte så sakte og jeg hadde ikke sikt til mer enn mellom en og en brøytestikke. Takk og pris for den trygge hvitstripen langs veien. En fast grense å forholde seg til. En trygg markering som sier «hit, men ikke lenger». Uten den hadde jeg ikke turt å kjøre. Så slår det meg, er det ikke litt sånn med alt? Både i mellommenneskelige relasjoner generelt, men kanskje spesielt i kink og andre relasjoner som ikke er helt A4, at vi har godt av tydelige grenser. Jeg opplever at i BDSM- og kinkmiljøet er de flinke til å tegne opp den hvite stripen langs yttergrensene. Dette gjør vi nok fordi vi vet at det er viktig. Både for å holde oss innenfor egne og andres grenser, og kanskje spesielt siden vi vet at noe av det vi driver med tar oss med inn i tåkeland. Det er ikke alltid vi ser helt klart. Ikke alltid vi vet hvor vi skal, men vi prøver oss frem - i lav fart. Holder oss til hvitstripa og ser hvor veien tar oss. Så må man huske at det er ingen skam å snu.

Og med dette, føler jeg at det passer fint å si: Velkommen til kinkferansen.

Fredag: Fagdag

Denne fagdagen inneholder mye. Det er alt fra foredrag om kink og BDSM, til hvordan samarbeide med den offentlige sektor. Her er det mange kunnskapsrike mennesker og jeg tenker at dette er noe flere skulle fått med seg. Kinkferansen har hentet inn dyktige og kunnskapsrike folk fra både inn- og utland. Det første seminaret jeg fikk med meg, ga meg gåsehud. En fantastisk mann holdt foredrag om hvorfor vi ikke sier i fra om ting i lek og dynamikker. Hvorfor det er vanskelig å sette grenser, tegne opp denne hvite stripene langs veien. Han sier; ofte sier ikke folk ifra om grensene sine på grunn av at man ikke vil være til bry. Man kan kanskje føle på skyldfølelse om man setter grenser, fordi den andre har invitert så mye tid og energi i det man har tenkt å gjennomføre.

- Han snakket godt om dette og jeg anbefaler å søke opp John, han har mye bra å si. Han oppfordret oss til å tenke at «min grunn til å si nei, er viktig nok». Det ga meg tårer i øynene. Jeg kan ikke ramse opp alt jeg lærte på denne dagen - men jeg kan oppfordre til å gå innom YouTube-kanalen vår og se det som er lagt ut av opptak der. Så vil jeg også varmt anbefale å få med seg fagdagen på neste års Kinkferanse, selv om du ikke selv er kinky. Spesielt om du har et yrke der du jobber med mennesker. For dette er verdifull kunnskap og vi trenger mer forståelse for denne gruppen. Mange yrkesgrupper som helsesykepleiere, sykepleiere, leger og psykologer mangler kanskje kunnskap og disse tingene? Jeg vet ikke om de har dette som tema i utdanningen, men de skal vite at kunnskapen finnes og de er hjertelig velkommen på dager som dette.

Kinkferansen og de lokale foreningene rundt om i landet jobber for å spre kunnskap og deler mer enn gjerne.

Debs er en psykolog fra Irland og hun har masse kunnskap rundt dette med kink og har lang erfaring med hvordan hun best mulig skal møte dette i sitt arbeid. Hun hadde masse klokt å si rundt hvordan BDSM’ere og kinkstere skal bli møtt på en best mulig måte avhelsevesenet. Jeg tenker at flere fagfolk burde vært mer som henne. Man trenger ikke forstå alt, men det handler om å møte det med åpenhet og nysgjerrighet. Det er vel det jeg sitter igjen med etter denne dagen, at vi ønsker oss på generelt grunnlag mer kunnskap og åpenhet ut i samfunnet. Det kommer også frem i foredragene, og når jeg snakker med folk: hvor komplekst dette er. Det er ikke like enkelt for alle med åpenhet, og vi har en lang vei å gå. Det er ingen fasit på hvor åpen man skal være og på hvilken måte. Jeg kjenner dog på at min kampsak er at vi ikke skal behøve å være redde. Redde for å bli oppdaget. Redde for å miste jobb og vennskap. Redde for å bli utestengt. Vi er de vi er og den personen vi alltid har vært selv om det kommer frem at vi også er BDSM-ere eller kinky. Det endrer oss ikke som mennesker. Og om det endrer oss noe, så vil jeg si det er til det bedre. For den enorme respekten og den utrolig evnen til kommunikasjon, lese andre mennesker og vise omsorg som man utvikler i dette miljøet, burde ikke bli sett på som noe negativt. Jeg mener at denne gruppen mennesker burde bli trekt frem som en gruppe som har skjønt en del viktige ting. Jeg kjenner på en stolthet av å være en del av dette. Få møte disse fine og kunnskapsrike menneskene.

Takk for i dag, jeg gleder meg til å fortelle dere om fortsettelsen.

Til del 2 fra Kinkferansen i Bergen