av Victoria Roberthsdatter 11.april 2025 -En fortelling om det å ønske seg selv vondt. Ha fullstendig tillit og slippe kontroll. Eller slipper hun egentlig kontroll? Dette er en sexy novelle uten å være en “sex-novelle”. Her er tanken å gi deg som leser et innblikk i en BDSM- lek der bondage, disiplin, sadisme og masochisme kommer frem i en god harmoni. Vi leser historien gjennom en kvinnens øyne - men får også et innblikk i hvordan den mannlige Dominante reagerer. Det er ikke mye dialog, men vi får en god forståelse av hva som skjer hos den underdanige og masochistiske damen. Jeg ønsker å skrive denne teksten for å vise frem et eksempel på hvordan sunn, sikker og samtykkende BDSM lek kan se ut, selv om man beveger seg ganske mye på kanten. Kos deg med lesingen, nyt og bli inspirert! × Dagen min hadde vært lang og slitsom. Det var ingen energi igjen. I flere uker hadde det vært som om batteriet var på minussiden. Jeg følte et sterkt behov for en omstart. Kanskje ville jeg egentlig bare

av Victoria Roberthsdatter 26.april 2024 -Jeg er redd og litt forbanna. For plager min åpenhet deg? Hvorfor er det noen som mener at jeg må gjemme meg og den jeg er? Jeg synes ikke det er riktig. På samme måte som en homofil person – er født slik, er jeg også det. Det er slik jeg ser på det. Noen kaller dette en legning, andre kaller det en hobby – samme for meg. Alt jeg vil ha, er aksept. Jeg trenger ikke gni det inn og fortelle det til alle, men jeg vil ikke være redd. Jeg vil ikke være redd for å miste jobben min. Jeg vil ikke være redd for å bli meldt til barnevernet. Jeg vil ikke være redd for å ikke lenger bli invitert til familiemiddager. Det å gå rundt å føle at man må gjemme seg og i tillegg være redd – er ikke sånn jeg vil leve livet mitt. Å leve et liv uten BDSM, er heller ikke et alternativ. Det er sånn jeg er. Jeg er skrudd sammen på denne måten og jeg trenger det i livet mitt. Derfor blir det nødvendig å ta denne debatten. Eksponere meg selv og velge åpenhet. For jeg vil

av Victoria Roberthsdatter 26.oktober 2024 -Personlig kjenner jeg ikke til Club4 i Trondheim, særlig godt. Jeg har kun hørt om plassen via media. Og om jeg skal være helt ærlig, så har jeg kanskje noen fordommer som ikke nødvendigvis stemmer. Kanskje er det på grunn av ulike saker i media i kombinasjon med at det er fjernt fra min hverdag? Klubben har jo et vidt spekter av omtaler i media. Det skal bare et google-søk til før man får opp ulike saker. Blant annet filmsnutter og bildereportasjer der man får «bli med inn» på klubben gjennom en programleders øyne, men det kommer også opp mer kritiske ting som nok vil øke folks skepsis. Men hvordan opplever de som bruker klubben dette stedet, og hvilke folk er det som bruker å dra dit? Hvorfor har de meldt seg inn og hva får de ut av det? Mange spørsmål dukker opp i meg. Jeg kom i prat med Steffen via et av våre sosiale medier. Han var veldig åpen og fortalte meg mer om stedet. Er Club4 noe litt annet enn jeg trodde? Nysgjerrigheten min ble